Dagboken fra radiolivet

Grønnere gress, bedre epler og større jur hos naboen

HC og Andreas hverdagsfest ble blant annet en nesten 45 minutter nyhetssending med lytternes gode nyheter, i går. Det var befriende med godt nytt, etter alle de dårlige nyhetene verden har kastet mot oss i det siste.

Det var nybakte besteforeldre, gode nyheter fra klasserommet, nøtteskriker på tunet, rydding av hus og hytter, barnebursdager, Norsk Hermetikkmuseum, nye Wunderbaum, ny musikk fra våre venner og nye kjærester i nyhetsoppdateringen fra kongeriket.

Verden trenger gode nyheter! Husk det når du ferdes blant folk. De har sikkert lest avisen selv. I stedet for å starte samtalen med nye korona-dødsfall eller det siste terror-angrepet, kan du kanskje innlede samtalen med en prat om noe hyggelig du har opplevd?

Jeg tenker med stor glede tilbake på helgen, som blant annet bestod av Oslo-tur og fisketur med barna mine. Det er ingen selvfølge at en 14- og straks 18-åring vil være med pappa en hel helg. Jeg er heldig, og snakker gjerne om det. Man skulle kanskje tro at det fikk meg til å føle meg gammel? Snarere tvert i mot.

Sofie Amalie
Trio Andersen

Så var det dette gresset, da.

Vi er alltid nysgjerrige i vår redaksjon. Både Andrea og jeg. I går dukket begrepet «Gresset er alltid grønnere på den andre siden» opp, og da startet diskusjonen om hvorfor og hvordan.

Begrepet finnes over hele verden. I Norge handler det om gress. I England om epler. «Eplene er alltid bedre i naboens hage».

Den romerske dikteren Ovid brukte et lignende ordspråk i sin «Kunsten å elske» som han skrev i år 2.
«Avlingen er alltid rikere på den andre mannens jorde», skriver han. Og fortsetter med å konstantere at kveget har større jur på naboens gård. Boken handler ikke om landbruk, men om parforhold, så også han bruker vendingene i overført betydning.

De færreste av oss forsker på hvilken grønnfarge naboens gress har, men vi studerer sosiale medier med lupe for å se hvor fint alle andre har det. Det fører visst til at vi får lyst på alt det som alle andre har. Og i samme slengen – mye misunnelse.

Helt ærlig, med hånden på hjertet, må jeg si at jeg ikke kjenner meg igjen i dette. Men, jeg kjenner flere som jeg vil påstå har det slik. Bilen, huset, hagen, klærne, parfymen, spisebordet, dekketøyet, – for ikke å snakke om båten. «Alle andre har så mye, og det er mye finere enn vårt…»

Fagfolk på området har uttalt at alle mennesker er kopieringsmaskiner. Vi ser noe andre har, og tenker «de har det, da er det sikkert bra, da må jeg ha det også». I tillegg forestiller vi oss visst at vi må ha like ting som andre, for å kunne kommunisere likestilt med dem. Det er rart. Jeg kjenner folk både over og under meg selv på den såkalte «sosiale rangstigen», og med et par hederlige unntak (jeg er veldig glad i båt), har jeg like lite lyst på detaljene i livet til de «over meg», som til de «under meg».

Det jeg ser stemmer i forskernes observasjoner er at tingene mister sin verdi når de først er i vårt eie. Selvfølgelig er de fremdeles fine, praktiske eller prangende – men, den enorme merverdien de hadde tidligere, da bare andre hadde dem, forsvinner raskt.

Mange vasker bilen for hånd hver uke når den er ny. Etter tre måneder blir den vasket i maskin en gang i måneden. Og den dingsen du så på elkjop.no, var mye mer spennende der enn den er hjemme på kjøkkenet.

white and yellow plastic toy

Stikkordet er begjær. Menneskene er laget slik at de begjærer det de ikke har. Egentlig er dette en helt nødvendig funksjon for å komme videre. På et tidspunkt drev begjæret oss ut av primitivitet, og inn i blant annet kapitalismen. Noen er uenige, men langt de fleste er enige om at uten kapitalismen ville hverdagen sett annerledes ut. Helt dingse-fri, med et ganske annet forhold til ambisjoner og, – egentlig ganske uinteressant.

For de som ser ordet «kapitalisme» og tenker utelukkende rike, uhøflige, bortskjemte folk og urettferdighet – det er ikke det kapitalisme betyr. Det er dog i enkelte, uheldige tilfeller, konsekvensen av kapitalisme.

Nok om det.

Begjæret har vært der siden tidenes morgen, noe som underbygges ved at Gud valgte å bruke 20% av steintavlen med budene sine, på temaet. Ett av ti bud sier noe om å ikke begjære din nestes hustru, og ett annet sier noe om å ikke begjære din nestes eiendom. På den måten var Gud forutseende nok til å inkludere både biler, båter, hus(truer), hager, klær og dekketøy da han skulle lage reglene for sitt folk.

Men, han glemte å forby sosiale medier. De er jo dagens hovedkilde til begjær, eller kall det misunnelse. Du kan si at det er lagt inn under de nevnte bud, indirekte. Men, det hadde vært veldig mye tydeligere hvis han hadde vært like forutseende på fremtidige sosiale medier, som på fremtidige «eiendommer».

Men, ok. Han har dekket et generelt forbud mot begjær, – og får støtte av en rekke filosofer opp gjennom historien. De har sågar foreslått hvordan du kan tøyle ditt begjær.

  • La vær å se på det du begjærer
  • Fortell deg selv at ditt gress er like grønt som naboens
  • Innfør et absolutt forbud mot begjær

Som så mye annet filosofene har sagt, er det like vanskelig å bestride logikken i budskapet som det er å etterleve den i praksis.

Men, et forbud mot sosiale medier hadde nok hjulpet.

christmas village wallpaper

22. november var dagen da julemusikken gjorde sitt inntog i hverdagsfesten. Hvert år splitter det publikum. Noen mener det er alt for tidlig, mens andre mener det er på høy tid. Det finnes juleradio-kanaler som dro i gang «Du grønne glitrende…» i midten av september, så noen driver i markedet er vi ikke.

Dessuten er «Jingle Bells» en Thanksgiving-låt, ikke en julesang, og Thanksgiving, eller «Høsttakkefest», er torsdag denne uken.

Vi spilte en ny, norsk versjon av Maria Menas «Home for Christmas», og mottok både opp- og ned-tomler for det.

Om en måned er det lille julaften, og du har hørt timesvis med julemusikk på radioen før det. Vi lover å balansere sjangeren godt med alle de andre – og håper du vil feste med oss alle hverdager mellom 17 og 19, på P1.

Til slutt et spørsmål – er det noen som vet hva de to stripene på bildet er?

Bildet er tatt til morgen i dag (23.11.21) ca kl 08.20. Skyene henger over Hvaler-øyene, og det var ikke noe fly i nærheten. Om de to stripene med sky går fra eller mot skyen, er dessuten umulig å si.

Jeg er realistisk i forhold til antallet lesere av denne dagboken. Den sikreste måten å få svar på, er nok å spørre meteorologen, og det skal jeg gjøre i ettermiddag. Hvis vedkommende har svar, vet du hvor du finner det i morgen.

Ha en fin tirsdag!

Bor på Kjøkøy og i radioen din. Glad radiogutt med 2 barn og verdens beste kjæreste. Elbil-sjåfør, båtvant og glad i å være på kjøkkenet. Nysgjerrig og passe sosial. Ta meg til havet - der trives jeg best.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *