Dagboken fra radiolivet

Kenneths Nybaru

Midt i uken tar vi ansvar for vennenes mange små og store utfordringer. Ta Kenneth, for eksempel, han har kjøpt seg ny bil. En blå Subaru. Nå sliter han med å bestemme navn på det nye familiemedlemmet. For folk gir vel fremdeles bilen sin navn?

Gjengen ble samlet, og i løpet av 20 minutters tid var rådet samstemt. Etter forslag som Subie Doo, Blåbaru og Subrina, falt vi ned på Nybaru. Eller var det Subie Doo? Og gir vi navn til bilene våre i 2021?
Skal vi tro mengden med SMS fra lytterne, ja da gjør vi det!

Men, gårsdagen startet, som alle andre dager, ikke i studio. Den startet i Moss. Etter et ublidt møte med Mr Korona i april, har jeg fått smake på elementer av det som kalles «long covid». «Smake» er forresten et pussig ord-valg, for nettopp smak- og luktesans er, sammen med pusten, de funksjonene som har endret seg. Følgelig har doktoren sendt meg til 50 års service-sjekk, for å eliminere andre årsaker enn «long covid».

Lykken var stor da kardiologen omtale blodtrykket mitt som «en konfirmants» og hjertet som «ett jeg skulle ønske jeg hadde selv». Slikt hjelper på humøret. Tidligere har en radiolog sagt at hodet sitter som det skal, og i følge labben var «oljen» ok også. De tappet nok til å re-fylle en moped, minst, så de burde vite hva de snakker om.

Så – da er det bare å slå seg til ro med at det er «long covid», og ta tiden til hjelp. Andpusten, lukt- og smaks-forvirret, men veldig lykkelig.

Derfor startet dagen i Moss. Og utenfor doktorens verksted stod det en bil jeg aldri hadde sett før.

Det var BYDs nye TANG elektriske bil. Jeg forstod med en gang at det var en bil fra Kina. Ingen andre skriver «Build your dreams» bak på en stasjonsvogn.

I forrige uke så jeg at et annet kinesisk elbil-firma, NIO, har rykket inn på en av Oslos flotteste adresser. De bor under slagordet «Blue Sky Coming». Byd Tang EV nøyde seg med 15 kvadratmeter på Sydsiden Handelspark i Moss. Det jeg vet om NIO er at de har laget bilen som har fartsrekord for el-biler på Nürburgring Nordschleife. Om BYD vet jeg at de har skrudd sammen de fleste bybussene i Oslo. Så, en viss omdømme-forskjell var det fra før også, i mitt hode.

Vi kan ikke si «Kina kommer», for de er allerede her. Bidraget, i elbil-sammenheng, oser ikke av nydelig design- og kvalitets-følelse, men hei, – det er biler som bygger drømmene dine og lover godt vær, så gi dem en sjanse. Jeg har hatt et supert forhold til Kina, men nå sliter hele landet med omdømmet sitt, – igjen i mitt hode.

Onsdagen fortsatte med sitt. Det var 30 år siden Freddie Mercury gikk bort, omtrent da vi startet sendingen. Og det var 7 timer siden Magdalena Andersson ble statsminister, da hun gikk av igjen, – samtidig som vi gikk på lufta. Mine tanker går til den som oppdaterer Wikipedia-siden «Sveriges statsminister». Travel, er stikkordet.

The SpaceX Falcon 9 rocket launches with the Double Asteroid Redirection Test, or DART, spacecraft onboard, Tuesday, Nov. 23, 2021, Pacific time (Nov. 24 Eastern time) from Space Launch Complex 4E at Vandenberg Space Force Base in California. DART is the world’s first full-scale planetary defense test, demonstrating one method of asteroid deflection technology. The mission was built and is managed by Johns Hopkins APL for NASA’s Planetary Defense Coordination Office. Photo Credit: (NASA/Bill Ingalls)

NASA startet onsdagen med å sende opp DART. En sak som skal reise i ca 11 måneder, før den 2. oktober 2022 treffer asteroiden Dimorphos i 24.000 kilometer i timen. Krasjet skal endre Dimorphos kurs, så den ikke treffer jorden. Problemstillingen er kjent fra «Armageddon». Der er det Bruce Willis som fikser problemet, og han brukte ikke 11 måneder på det. Men, han brukte atomvåpen. Det står lenger ned på verktøy-lista til NASA.

Bruce fikser det!

I en tid hvor Bruce må holde seg hjemme av samme årsak som min pusting og pesing, øker reiselysten for hver dag som går. Jeg er villig til å legge flys-kammen på hylla og komme meg ut i verden, så fort denne dritt-pandemien har forlatt planeten. I mellomtiden må jeg reise på internett. Og det er ikke alltid lett. Jeg har lyst til å lage en liste over flotte steder som jeg skal besøke før all sanden i livets timeglass har rent ut.

Men, som oftest byr Dr Google på flere forslag til listen «rare og annerledes steder». I går ble jeg sittende og lese om Aoshima i Japan. Eller «Cat Island», som de kaller den. 20 mennesker og over 120 katter. Flertallet styrer nok mye der, men det er også de som gjør den viktigste jobben. De spiser nemlig alle mus som prøver seg på et liv på øya. Følgelig er det ingen mus som spiser silkeormene. Det er bra, for da kan de 20 fiskerne få silken de trenger til fiskegarnene sine. Naturen passer på seg selv. Regelen om maks 34 turister til øya om dagen, passer på meg. Jeg gidder ikke gamble. Det er ingen overnattingsmulighet på Aoshima. Jeg blir sikkert nummer 35 i ferge-køen. Jeg blir hjemme!

Ha en fin dag!

Bor på Kjøkøy og i radioen din. Glad radiogutt med 2 barn og verdens beste kjæreste. Elbil-sjåfør, båtvant og glad i å være på kjøkkenet. Nysgjerrig og passe sosial. Ta meg til havet - der trives jeg best.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *