Jo, jeg har alltid en kalkulator tilgjengelig

Jeg tilhører de som er glad for alt jeg lærte i matematikk-timene på 70- og 80-tallet. Jeg har ikke hatt nevneverdig bruk for pytagoras, cosinus, sinus, Pi R i 2. eller ligninger med 3 ukjente, men den evinnelige puggingen av multiplikasjonstabellen og grunnleggende forståelse for prosent-regning, har kommet veldig godt med. Min matte-lærer Pettersen på videregående sa at alt han ville lære oss var like viktig, for, sitat, «dere vil ikke alltid ha en kalkulator tilgjengelig». I dag, 34 år senere, vet vi hvor feil selv en høyt utdannet matte-lærer kan ta.

Jo, jeg har alltid en kalkulator tilgjengelig – jeg ringer med den, og jeg tar bilder med den. Jeg har til og med kalkulator på klokken, og tar jeg ikke helt feil, har jeg også en i bilen.

Var det annen lærdom fra skolen som har vist seg å være, eller bli, feil?

Pluto er en planet. Det lærte vi i naturfagtimene. Pluto var en planet den gangen. Helt fram til 2006, faktisk. Da var det styremøte i en union som bestemmer over jordens holdning til legemer i universet. Der i gården ble man enige om hva som definerer en planet. Noe nytt om «klar bane» ble vedtatt, og vips var ikke Pluto en planet lenger. Nå er den en dverg-planet. I sammenhengen noe helt annet.

I musikk-timene hevdet læreren at blokkfløyte var det mest hensiktsmessige instrumentet å lære. Liten, lett og praktisk å ha med. Han så nok for seg at festens midtpunkt, noen år senere, ville sitte ved bålet og spille opp til allsang på blokkfløyte. Men, ble det slik? Absolutt ikke. I min klasse tror jeg samtlige 28 blokkfløyter ble seremonielt destruert etter siste time i 6. klasse. Hvorfor lærte vi ikke å spille gitar?

Månen er veldig langt unna

Med sine 6000 kilometer er den kinesiske mur et imponerende byggverk. Vi lærte at det var det eneste menneske-bygde på jorden som kan sees fra månen med det blotte øye. Men, til og med taikonaut (kinesisk astronaut) Yang Liwei måtte melde tilbake at det ikke stemmer, etter et besøk i de trakter. Muren er rett og slett for smal, og går for i ett med terrenget, til at menneske-øyet kan se den på avstand lik månens.

Jeg vet med sikkerhet at ingen snakket om nettbank, smart-telefoner, Facebook eller slanke-apper den gangen, men en lærer snakket noe om selvkjørende biler. Han hadde lest om det i en bok. Vi var ikke helt uten kontakt med fremtiden, på 80-tallet.

Som sagt, – jeg er tilhenger av alt jeg har lært. Bort i mot. Og jeg hedrer min mor og min far, – og takker dem for all kunnskaps-ballast de har gitt meg. Men, vi kommer ikke utenom det faktum at også foreldre har lært bort en del som ikke stemmer (lenger) opp gjennom tiden.

Får du automatisk blindtarm-betennelse av å svelge en drue-stein? Har du sett noen som har fått firkantede øyne av å se mye på TV? Eller en grimase som har festet seg, for alltid, fordi et vindpust traff fjeset?

Alt kan diskuteres, – nesten.

Slik jeg ser det, kan alt diskuteres. Hvis man vil, trenger man egentlig aldri gi seg. Har du tid, kan en diskusjon vare bort i mot evig. Om det meste. Men, ikke om påstanden om at jeg ikke alltid vil ha en kalkulator tilgjengelig. For telefonen min går jeg ikke en meter uten. Sorry, Pettersen!

Vi spurte vennene våre hva de har lært som har vist seg feil eller unyttig. Du kan høre en del av svarene her.