Gratulerer, skuddårsbarn!

I dag har 3648 personer i Norge bursdag. De 3648 menneskene kan bare feire bursdagen sin hver 4. år. Derfor er det på sin plass med ett rungende «Gratulerer, skuddårsbarn!»

Gratulerer, skuddårsbarn!

De som fødes i Norge den 29. februar 2024 er ikke med i tallet ovenfor. På de to siste skuddårsdagene, den i 2016 og den i 2020, ble det født totalt 161 personer i Norge. Det er flest skuddårsbarn i Akershus og færrest i Finnmark. Finnmark har 109.

Hvorfor har vi skuddår?

Jorden bruker ca. 365,2422 dager på en runde rundt solen. For at dette skal passe inn med vår kalender, har vi satt inn skuddår.

Et normalt år har 365 dager, med 28 dager i februar. I et skuddår har februar en ekstra dag, altså 29 dager, og samlet 366 dager for hele året, står det i Wikipedia.

Grunnen til at den ekstra dagen ble lagt til februar, og grunnen til at februar er så mye kortere enn de andre månedene, er at i den eldre romerske kalenderen var mars den første måneden i året og februar den siste.

Julius Cæsar og hans astronomer var først ute med å finne ut at vi trengte en ekstra dag i ny og ne. Men, de regnet feil – og de var ustabile. Plutselig kunne de legge til en hel ekstra måned, hvis de lå litt etter.

Det var Pave Gregor den 13. som innførte den gregorianske kalenderen i 1582. Der var alle utregninger korrekte, og vi fikk en løsning som vi fremdeles bruker. I Norge ble den gregorianske kalenderen innført i år 1700. Da var vi allerede så «off» i forhold til virkeligheten, at vi måtte kunne 10 dager. Dagen etter 18. februar i år 1700 var 1. mars.

Hva hvis vi dropper skuddårene?

TV2 har snakket med astrofysiker Eirik Newth om hva som ville skje hvis vi kuttet ut skuddårene. Svaret er at siden jorda ikke bruker 365 dager rundt sola, men 365 dager og ca 6 timer, skyver alt på seg og kalenderen og årstider ville ikke stemme. Etter hvert ville det blitt sommer i desember. Bøndene er også glade for riktig kalender, siden den brukes for planlegging av såing og høsting.

Uten en korrekt kalender, og ikke minst en enighet om kalenderen over hele verden, ville det bli problemer. Internasjonal handel og avtaler ville vært omtrent umulig. Det var ikke like viktig i romertiden, for da var ikke resten av verden så tilgjengelig som den er nå.

Det finnes flere kalendere i verden i dag, men i reiseliv, forretningsliv, politikk og media, er man enige om bruken av den gregorianske kalenderen. Lokalt, og innen religioner, er det andre kalendere som brukes mange steder.