PI-dagen

For mange matematikere, matematikk- og fysikkstudenter er dagen i dag, den 14. mars, helt spesiell. Den er vel verdt å feire. Det er nemlig pi-dagen. Noen spiser pai, noen memorerer flest mulig desimaler, og noen har til og med laget et eget språk basert på det spesielle tallet.

Hva er PI?

Jeg har sjekket med Tekna-magasinet og de sier:
Alle med realfaglig utdanning vet nok godt hva pi er, og mange Tekna-medlemmer bruker den matematiske konstanten daglig i jobben sin. Skulle noen likevel ha glemt det, er pi forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel. Dette forholdet er alltid det samme uansett hvor stor eller liten en sirkel er. Noen kaller pi det viktigste tallet i matematikken.

Tallet fortsetter i det uendelige med desimaler som ikke gjentar seg i noe mønster. De fleste som bruker pi, avrunder likevel tallet til 3,14.

 I 2019 ble pi kalkulert til over 31,4 milliarder desimaler, og det tok 121 dager å beregne, ifølge Wikipedia. De færreste har bruk for den ekstreme nøyaktigheten. Men NASA bruker mange desimaler, for eksempel 16 signifikante sifre i baneberegning for internplanetærer reiser.

Noen synes det er morsomt å tenke på at pi ble nevnt allerede i bibelen i skildringen av Salomons tempel cirka i år 950 f. Kr. Det er beskrevet som et rundt tempel, 10 alen bredt og 30 meter langt. De brukte altså pi lik 3. Ellers var Babylonerne for omtrent 4000 tidlig ute med å beregne dette forholdet. Kineserne og egypterne var også tidlig ute med slike beregninger.

PI-konkurransen

I mange land konkurreres det i å memorere flest mulig desimaler etter 3,14. I «norgesmesterskapet» i 2016 klarte Njål Arne Utgård å huske 2993 desimaler. Det er imponerende, men langt unna verdensrekorden på 70 000 desimaler som indiske Suresh Kumar Sharma satte i 2015. Han brukte 10 timer på det…

Spis pai

Det var den amerikanske fysikeren Larry Shaw som først begynte å arrangere feiringer av dagen i San Fransisco i 1988. Og dagen ble selvfølgelig lagt til 14. mars (i USA skrives måneden først i datoen) tett opp til klokkeslettet 1:59:26 som er de neste desimalene i konstanten etter 3,14, altså 3,1415926. Der i landet feirer de gjerne med å spise pai (på engelsk uttales ordet for 3,14 og pie likt).

Noen har faktisk også konstruert et eget pi-språk kalt pilish, og skriver tekster basert på det. Opplegget er at det påfølgende ordet i teksten har samme antall bokstaver som den neste desimalen i pi. Den amerikanske matematikeren Mike Keith har skrevet verdens første bok på dette språket, kalt «Not a Wake» basert på de 3836 første desimalene.

Tilfeldig, men litt rart å tenke på, er også at den 14. mars var bursdagen til Albert Einstein. Dessuten døde fysikeren Stephen Hawking på denne datoen i 2018.

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, matematikk.org, natgeobloggen.no, VG.no, pi-world-ranking-list.com