Tegnsettingsdagen 24. september

I dag er det omtrent like lenge siden Midtsommer som det er til Julaften. Det er 24. september. Og det er også en viktig da. Tegnsettingsdagen 24. september, skal markeres!

Hver 24. september feires Punctuation Day (Tegnsettingsdagen) rundt om i verden, en dag dedikert til viktigheten av korrekt tegnsetting. Selv om det kan virke som et trivielt emne for mange, spiller tegnsetting en avgjørende rolle i å formidle klare og presise budskap. Tegnsettingen fungerer som veivisere i skriftlig kommunikasjon, og riktig bruk kan gjøre forskjellen mellom et velformulert budskap og en forvirrende tekst.

Punctuation Day – En Feiring av Tegnsettingens Kunst

Tegnsettingsdagen ble opprettet i 2004 av Jeff Rubin, en amerikansk forfatter og korrekturleser, som ønsket å rette oppmerksomheten mot hvor viktig det er å bruke riktig tegnsetting, spesielt i en tid hvor kommunikasjon i stor grad foregår på nettet. I sosiale medier og tekstmeldinger ser man ofte uformelle skrivestiler der tegnsetting enten blir ignorert eller brukt feil. Rubin mente at dette kunne svekke folks evne til å uttrykke seg klart og tydelig, og derfor startet han denne årlige dagen for å fremme bevisstheten rundt tegnsettingens betydning.

Hvorfor er tegnsetting viktig?

Tegnsetting gir mening til setninger og hjelper leserne å forstå forfatterens intensjoner. Uten riktig tegnsetting kan setninger bli tvetydige eller helt meningsløse. For eksempel kan et enkelt komma endre betydningen av en setning fullstendig. Tenk på forskjellen mellom disse to setningene:

• «Vi skal spise bestemor.»
• «Vi skal spise, bestemor.»

Det første eksempelet høres ut som en truende uttalelse, mens det andre ganske enkelt er en invitasjon til et måltid sammen med bestemor. Denne lille forskjellen illustrerer kraften i riktig tegnsetting.

Noen vanlige tegnsettingsregler

Selv om tegnsetting varierer fra språk til språk, finnes det noen universelle regler som gjelder i mange sammenhenger. Her er noen viktige regler som mange ofte overser:

1. Komma: Komma brukes til å skille elementer i en liste, eller for å indikere en pause i setningen. Det hjelper til med å strukturere lengre setninger slik at de blir lettere å forstå.
2. Punktum: Et punktum markerer slutten på en fullstendig tanke eller setning. Uten punktum kan setninger flyte over i hverandre, noe som gjør teksten vanskelig å lese.
3. Spørsmålstegn: Dette symbolet brukes for å indikere et spørsmål. Det gir umiddelbart leseren beskjed om at det forventes et svar, eller at setningen er åpen for refleksjon.
4. Utropstegn: Utropstegn gir en setning ekstra kraft, enten det uttrykker glede, sinne, overraskelse eller annen sterk følelse. Imidlertid bør utropstegn brukes med måte for å unngå at teksten virker overdrevet eller overentusiastisk.
5. Anførselstegn: Brukes for å indikere sitater, dialog eller for å trekke oppmerksomhet til spesifikke ord eller uttrykk.

Tegnsetting i den digitale tidsalder

I dagens digitale verden ser vi ofte at tegnsetting blir nedprioritert i hastverkets navn. Kortere meldinger og bruk av emojier har til en viss grad erstattet tradisjonell tegnsetting. Selv om dette kan fungere i uformell kommunikasjon, kan det i mer formelle situasjoner føre til misforståelser. Tegnsettingsdagen minner oss derfor om viktigheten av å være oppmerksomme på hvordan vi skriver, uansett medie.

Feiring av Punctuation Day

På Punctuation Day oppfordres folk til å ta et øyeblikk til å tenke over sin egen bruk av tegnsetting. Det kan være ved å lese korrektur på gamle tekster, lære seg noen nye tegnsettingsregler, eller bare sette pris på hvor viktig korrekt bruk av tegn er for å skape forståelig og meningsfull kommunikasjon. Dagen er også en mulighet til å reflektere over hvordan språk endrer seg med tiden, og hvilken rolle tegnsetting spiller i denne utviklingen.

Punctuation Day er en morsom og lærerik påminnelse om at selv de minste detaljer kan ha stor betydning.

Kan det gjøres enkelt?

Det er mange som har problemer med tegnsetting. De vanligste tegnene er vel:

Punktum

Komma

Spørsmålstegn

Utropstegn

Jeg kjenner en som fikk mange røde streker i norskboken sin da stilen var rettet. Vedkommende tenkte at dette skulle fikses til neste stil. Den ble skrevet helt uten tegnsetting. Etter siste linje skrev vedkommende mange punktum, komma, spørsmålstegn og utropstegn. I et lite notat til læreren stod det:
Vær så god – fordel selv…

Jeg snakker ikke om forfatter Jon Fosse. Men, han representerer håp for alle som synes tegnsetting er vanskelig. Han har skrevet bøker uten tegnsetting og er allikevel både litteraturprisvinner og nobelvinner.

Litt av begynnelsen

Tidlige skrifter var også helt uten tegnsetting.  De gamle romere skrev sågar utelukkende med store bokstaver. Ingen punktum. Det ble vanskelig å lese. Noen mente at man måtte ha det som etter hvert er kjent som punktum og komma, for å organisere det skriftlige.

De innførte en prikk, øverst på linjen etter den siste bokstaven, før leseren skulle ta en pause. Etter hvert ble prikken flyttet nedover, og havnet nederst på linjen… som punktum. Lignende historie kan vi finne for komma, som kommer av gresk for noe som blir kuttet av eller delt. Og det er jo det kommaet gjør. Den deler opp setningen.

Så dukket spørsmålstegn opp, men da som ordet «questio» på latin. Dette ordet ble skrevet til slutt i setningen, og setningen ble dermed et spørsmål. Etter hvert ble Questio til qo, og etter en stund ble q’ en plassert over o’en. Da var ikke veien lang før det ble til det spørsmålstegnet vi kjenner i dag.

Mye av det samme gjelder for utropstegn. Setninger som sluttet med orde io var utrop av glede. Etter hvert puttet noen i over o, og da hadde de nesten det som er utropstegn i dag.

Hashtag – # – er den ny?

Det er kanskje lett å tenke at «emneknaggen», som det heter på norsk, er ny. Den slo jo gjennom som nettopp emneknagg på Twitter så sent som i 2007. Det skjedde da journalister skrev om en rekke skogbranner i Sand Diego i California, og merket meldingene med #SanDiegoFire.

Men, tegnet fantes allerede. Det var mye brukt som «nummer». Jeg bor i #4 betyr jeg bor i nummer 4.
Fra gammelt het tegnet octothorp på engelsk. Og tro det eller ei; det kan komme av norsk. Ordet thorp kan komme av det norske ordet torp. Altså et torp som i en gård, et sted folk bodde, med jorder rundt.
Da de lagde gamle kart var # selve torpet. Det ble kalt et oktotorp opprinnelig. En gård med åtte jorder rundt.

Hva med &?

& heter ampersand på engelsk. På norsk heter det «et» eller «og». I en periode var & bokstav nummer 27 i det engelske alfabetet. Det er spennende å lese om hvor det tegnet først dukket opp.
Keith Houston’s charming and authoritative Shady Characters: The Secret Life of Punctuation, Symbols & Other Typographical Marks, forteller at &-tegnet først dukker opp i en grafitti på en vegg i verdens mest berømte ruinere, nemlig Pompeii.

Og til slutt… $

Dollartegnet var egentlig angivelsen for spanske peso. De skulle skrive Ps, men så ble P bare en rett strek over S’en.

Tegnsettingsdagen 24. september på NRK P1

Tegnsettingsdagen 24. september ble feiret i hverdagsfesten hos Andrea og HC. Du kan høre om det her.