Hvorfor feirer vi den 24.?

Når desembermåneden nærmer seg og julelysene tennes, er det mange som lurer på hvorfor vi feirer jul akkurat den 24. desember, mens mange andre land markerer juledagen den 25. desember. Og hva er det egentlig vi har feiret opp gjennom tidene? Svarene ligger i en fascinerende miks av hedenske tradisjoner, annerledes oppfatning av når døgnet begynner, norrøn mytologi og kristen tro. Julen slik vi kjenner den i dag er et produkt av århundrer med kulturell utvikling og tilpasning. Men, hvorfor feirer vi den 24.?

En solfest lenge før kristendommen

Før kristendommen gjorde sitt inntog, var julen en tid for å feire vintersolverv. Denne dagen, som ifølge den julianske kalenderen falt på 25. desember, markerte vendepunktet da solen begynte å vende tilbake og dagene gradvis ble lysere. I mange kulturer ble dette sett på som årets viktigste tid, en markering av «solens fødsel» og et symbol på nytt liv.

I det gamle Roma ble vintersolverv feiret med festivalen Natalis Solis Invicti, «den uovervinnelige solens fødsel». Romerne pyntet husene sine, delte ut gaver og holdt store festligheter. Denne tradisjonen hadde klare likheter med dagens julefeiring. På samme tid ble Mithras—en persisk solgud—også feiret på denne dagen. Fellesnevneren var solens tilbakekomst, og mange av disse tradisjonene lever videre i dagens julefeiring.

Vintersolverv og norrøn mytologi

I Norden hadde vi en egen midtvinterfest kalt jól eller jólablót, en hedensk offerfest som fant sted rundt 12. januar etter vår tidsregning. Jól var en viktig del av norrøn mytologi, hvor man feiret solens tilbakekomst og håpet om lysere tider. Det ble ofret til gudene, drukket mjød og holdt store fester. Selv om kristendommen senere overtok, beholdt vi navnet “jul” fra denne tradisjonen.

Hvorfor 25. desember?

Den kristne julefeiringen har sin egen historie. Evangeliene nevner ikke en eksakt dato for Jesu fødsel, og den tidlige kirken feiret den heller ikke. Det var først i år 354 at biskop Liberius av Roma fastsatte 25. desember som Jesu fødselsdag. Dette var en strategisk beslutning for å konkurrere med de allerede etablerte hedenske solfestene. Ved å legge feiringen av Guds sønn til samme dag som solens fødsel, ønsket kirken å trekke flere til kristendommen.

Denne strategien ble ytterligere styrket da keiser Konstantin den store gjorde kristendommen til Romerrikets offisielle religion på 300-tallet. Mange av de hedenske tradisjonene, som gaveutdeling, dekorasjoner og lys, ble inkorporert i den kristne julefeiringen.

Hvorfor feirer vi den 24.?

I Norge har vi feiret jul i over 1000 år, men feiringen har endret seg dramatisk. På 900-tallet bestemte Kong Håkon den gode at julen skulle feires 25. desember i tråd med kristne tradisjoner. Dette var en del av hans forsøk på å kristne Norge. Samtidig valgte man å beholde navnet “jul”, fremfor å innføre et mer kristent navn som “Kristmesse”.

I de nordiske landene starter vi imidlertid feiringen på kvelden 24. desember. Denne tradisjonen kan spores tilbake til tiden før det mekaniske uret ble oppfunnet på 1200-tallet. Den gang begynte en ny dag ved solnedgang, ikke ved midnatt. For nordboerne var kvelden 24. desember derfor allerede starten på 25. desember. Selv om urene senere endret tidsregningen, forble tradisjonen med å feire på kvelden.

Når ble Jesus egentlig født?

Det er usikkert når Jesus faktisk ble født. Mange historikere mener det kan ha vært i mars eller til og med flere år tidligere enn det vi antar i dag. Evangeliene inneholder ingen detaljer om datoen, men beskrivelser som “hyrdene var ute på markene” tyder på at det var vår eller tidlig sommer.

Likevel har desember blitt den etablerte tiden for Jesu fødselsfeiring, mye takket være den praktiske sammenkoblingen med vintersolverv og etablerte tradisjoner.

En hyllest til lys og fellesskap

Julens mange tradisjoner—både hedenske og kristne—speiler et dypt menneskelig behov for å feire lyset og fellesskapet i den mørkeste tiden av året. Enten du tenner lys, pynter treet eller gir gaver, deltar du i en tusenårig tradisjon som har utviklet seg gjennom tidene. Og kanskje spiller det ikke så stor rolle om vi feirer den 24., 25. eller i mars. Det viktigste er at vi skaper gode minner sammen med de vi er glade i.

God jul!

Vi snakket om dette i hverdagsfesten vår på P1, og du kan høre det her.